Arkiv

Kan de med cøliaki ta vaksine mot standard Covid-19? Er det forskjell på vaksinene og forskjell på hvilke som kan tas av de med cøliaki?

Reidunn, 5. januar 2021 20:45

Alle bør ta Covid-19 vaksine, og det er ingen forskjel på hvilken man tar. De fleste vil få en god nok beskyttelse med de vaksinene som blir godkjente i Norge, cøliakere inkludert.

Trond S. Halstensen, 06. januar 2021 18.20

Har gått snart fire månader på glutenfri kost. Har blitt betre (mindre utmatta, litt betring når det gjeld mage og avføring), men har framleis hyppig avføring og veldig urolig mage. Det følest som eg reagerer på ulike typar mat, men har ikkje gått systematisk til verks. No lurer eg på om eg kan ha IBS, og har litt lyst til å prøva ein låg (eller ingen) FODMAP-diett over eit par veker. Er dette tilrådeleg? Kva kan eg eta. Nokon snakkar om "berre kylling og ris" som det beste for ein slik periode der ein er heilt konsekvent. Men er det tilrådeleg? Er det også andre ting ein i tilfelle kan eta?

Runar, 17. desember 2020 21:26

Som voksendiagnostisert cøliaker så kan det ta tid før sykdommen roer seg, avhengig av hvor gammel du er og hvor syk du var (her snakker vi fort om 3 år), så uroen din kan, men behøver ikke være pga IBS. Dersom du mistenker IBS så kan du teste deg selv på en utelukkelsesdiet som er : "kylling og ris" i 10-14 dager, men dette er ikke en permanent diet, det er en test-diet og ja her snakker vi om å være konskevent, kun kylling og ris, morgen, middsg og kveld. Blir du da helt bra så er det mulig du har en IBS og kan forsiktig reintrodusere mat som er kjent for å inneholde lite FODMAP. Men husk, her skjer endringene langsom så ved enhver endring må du spise samme mat i 10-14 dager før du evaluerer om du tåler det eller ikke. Samme situasjon oppstår når du innfølrer mat du reagerer på, da tar gjerne noen dager før du reagerer, så alle endringer må skje langsomt og du må ikke endre mer enn en ting av gangen. Det beste er selvsagt å gjøre slike endringer i samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, men de kan det være vanskelig å finne.

Trond S. Halstensen, 23. desember 2020 18.05

Hei! Er en kvinne på 27 år som mistenker at jeg har cøliaki. Plagene startet for ca 4-5 år siden med mage diffuse symptomer og jeg har bare blitt verre. Har symptomer som: brystsmerter, hodepine, vondt i ledd og ellers verk i hele kroppen, kvalme, svimmelhet, prikkinger i hender og føtter, Hovne fingre, Tåkesyn, tung pust, vondt i kjeven, smerter i nakke, skuldre, Kraftløshet, tung pust, Hovne lymfeknuter, sykdomsføelse i kroppen, høy puls, luftsmerter, diaré og forstoppelse, skjelvinger, konsentrasjon vansker,stivhet, Listen er ganske lang og jeg begynner å bli ivrig etter å få noen svar.  Jeg har tatt mange prøver og vært innom forskjellig spesialister uten noe svar. Jeg har også vitamin D og folsyre mangel, jeg skal nå ta en blodprøve for cøliaki. Det jeg lurer på siden jeg har så mye symtomer som kan ligne på cøliaki er vis denne blodprøver kommer tilbake negativ burde jeg insisterer på gastroskopi? De har nevnt fibromyalgi, men jeg kan ikke forstå at man kan bli så "syk" av fibromyalgi? Takk for svar

Isha , 27. november 2020 14:22

Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv og det forutsetter at man spiser gluten. Har man spist glutenfritt over lengre tid så forsvinner antistoffene i blodet og tarmen tilheles etterhvert (tar litt tid). Dersom du spiser 2 glutenholdige måltider om dagen så vil cøliakien som oftest kunne la seg diagnostisere via blodprøver (og så må de eventuelt ta en biopsi for å berefte diagnosen). Dersom du ikke har de karakteristiske antistoffene (IgA mot TG2), og evt mangler den vevstypen som nesten alle med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller DQ8), så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene dine. Om man trenger å ta en tynntarmsbiopsi for å undersøke om du har cøliaki, selvom du ikke har cøliaki-antistoffer i blodet, er noe legene dine må avgjøre etter en helhetlig vurdering.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 18.40

Hei Trond, takk for en utrolig hyggelig prat i Tromsø etter NCF sitt foredrag du hadde der i oktober i år. Vi snakket om min tilstand og du kom med noen råd. Jeg har visst om min cøliaki i 2,5 år og gikk fra diaré ca 7 ganger om dagen til nå 1 gang om dagen (men jeg tar 2 mg Loperamid per dag). Det forekommer aldri fast avføring. Tarmtottene mine ble etter 2 år på gfd kategorisert som ingen signifikant bedring fra Marsch 3c (tror det var det, hvertfall total avflating). Hovedproblemet mitt er og har hele tiden vært utmattelse. Det har blitt bedre, men jeg jobber nå 60% og er fortsatt langt ifra "mitt gamle jeg". Jeg har slitt med depresjon i 6 år men anser meg som frisk fra det nå så jeg tror ikke utmattelse kommer av det i særlig grad. Jeg kuttet havre helt etter å ha snakket med deg, og ble bra i magen i ca 5 dager. Så var alt tilbake til det gamle. Du snakket om kylling og ris i en periode for deretter å introdusere mat etterpå. Kan du forklare dette litt nærmere? Jeg har ikke kuttet melk men innser at det er usannsynlig at jeg tåler det da jeg ikke har tarmtotter. Burde jeg kutte både laktose og melkeprotein da eller er det vanligvis nok med laktose? Jeg har vært inne på tanken å spise lavFODMAP men syns det er et forferdelig styr å skulle kutte enda flere matvarer enn gluten, havre og evt melk. Jeg er veldig fortvilt.

Ida, 26. november 2020 08:12

Ja du bør nok ikke drikke melk eller melkeprodukter med latose siden du nok har manglende laktase enzymer i tarmen. Det blir normalt når tarmen din normaliseres. Når GFD ikke bedrer tarmen etter  2-3 år så må man vurdere såkalt refraktær cøliaki, og selvom det vanligeste årsaken til manglende bedring er svikt i den glutenfrie dietten, finnes det også andre åsaker til manglende bedring.

Mine kommentarer om kyllingfilet og ris dreier seg om å undersøke om din diare tilstand kan kyldes en IBS i tillegg, og kylling og ris er FODMAP-fri mat, så spiser man det en 10 dagers tid og blir helt bra så støtter det en FODMAP-indusert IBS som årsak. Men det beste er å gjøre slike kostendringer i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog siden det er utfordrende å finne rett diet. Men dersom du drikker melk, så har du iallfall en mulig årsak til diareen din.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 18.13

Fikk beskjed av legen om at jeg bare måtte velge hvilken måte jeg skulle stoppe diareen på, enten bruke entocort eller loperamid. Og han understreket veldig at mikroskopisk kolitt ikke er en farlig sykdom. Men man skal jo ha livskvalitet også.

Grete ., 25. november 2020 20:16

Enterocort reduserer de signalene som får lymfocyttene til å bo i tykktarmens overflatecellelaget og som gir diare, loperamid reduserer tarmens reaksjon slik at det blir mindre bevegelse og derved mindre diare. Jeg ser ingen grunn til at du ikke kan bruke begge typer medisiner for å få kontroll med tilstanden din. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 20.12

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i 2010 og spiser glutenfritt, laktosefritt og følger low fodmap. Jeg er 64 år. Har aldri blitt symptomfri og var til ny utredning (både koloskopi og gastroskopi) i 2017. Fikk da påvist mikroskopisk kolitt, men Entocort hjalp ikke. Spesialisten mente at jeg også har ibs. Jeg sliter veldig med kvalme, magesmerter, luft og diaré. Det er vanskelig å fungere i jobb. Tenker du at jeg bør utredes enda en gang? Kan det være cøliakien som fortsatt ikke er blitt bra? Jeg slurver aldri med kosten. 

Grete, 25. november 2020 14:09

Da de utredet deg i 2017 burde de ha sett om cøliakien var blitt refraktær og siden de ikke påviste det så må vi anta at cøliakien din har du behandlet. Men det er mange andre årsaker til kvalme, magesmerter og diare og en lav-FODMAP diet er nok fornuftig når du skal behandlet din IBS, men det kan være vanskelig å følge en slik diet hele tiden. En mikroskopisk kolitt gir diare som hovedplage og behandlingen av denne/behandlingssvikt burde gjenspeiles i biopsier fra tykktarmen. Følger de opp denne tilstanden, siden du ikke fikk effekt av behandlingen?

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 19.51

Hei, Jeg har en sønn som nettopp fylte 4 år som fikk påvist cøliaki for 3 mnd siden. Så snart vi gikk over til glutenfri kost så endret avføringen seg betraktelig, den ekstreme lukten forsvant, og han hadde ofte 5-8 bleier til dagen før vi endret kostholdet. Det var et lite lys i tunellen når vi så så klar bedring på 24 timer, men etter noen uker endrer det seg igjen. Vi er nå tilbake til 5-8 bleier til dagen (men lukten er «normal» fortsatt. Vi har fått movicol junior som vi har gitt han i ca 10 dager, har trappet opp fra en halv pose til nå 1.5 pose til dagen, men vi ser lite bedring. Han var bleiefri i 4 mnd før alt gikk dårlig med magen, før vi fikk diagnosen. Han måtte begynne med bleie igjen etter 5-8 uhell til dagen i barnehagen. Det virket som om han nesten ga opp, og det har påvirket han ekstremt, blitt mer usikker på seg selv og det har nå begynt å påvirke ham sosialt, da han ser at alle vennene har sluttet med bleie. Med så mange bleieskift til dagen så blir han helt motløs. Alt som handler om å prøve potte/do har slått seg vrangt, og det hele virker ganske mørkt. Så vi er litt der nå at vi ikke helt vet hva vi skal prøve, og hva provlemet faltisk er. Vi er strikse på glutenfri diett, men han får melkeprodukter og havre. Jeg fikk nettopp med meg at at barn under 18 ikke skal ha havre, selv om den er glutenfri, og leste et sted at de bør unngå laktose den første perioden på glutenfri kost. Det bør nevnes at han hadde melkeproteinallergi som barn, men det så ut som om han vokste det av seg når han var rundt 1 år. Men muligens han fortsatt reagerer på det? Er det slik at vi burde kun gi han laktosefri mat nå en periode? Og kutte havre helt? Eller må vi kutte ut alt av melk mtp historikken? Vi har gitt han mandelmelk til tider - kan vi fortsette å gi ham det? Har fått med meg at en bør unngå soyamelk. Gjelder der alt av soya produkter? Og hvor lang burde perioden være for å se om dette gjør ting bedre? Sist, men ikke minst..hvilke rettighetene har vi mtp barnehage og kosten der? Jeg tror vi må ha dokumentert at han må ha melkefritt og uten havre også - er det noe som en «vanlig» lege har kunnskap om og kan skrive en attest på? Eller er det barnelege? Vi har også vurdert om vi burde ta flere blodprøver for å se om det er andre ting han kanskje reagerer på? Hvilke tester bør vi be om for å få startet på en utredelse på problemet? Han var ikke lav på noen vitaminer når vi tok første blodprøve i sommer (men jeg synes vitamin D nivåer på 60 var ganske lavt mtp at det var midt på sommeren og de er ute hele dagen i barnehagen. Finnes det noen tilskudd som dere tror kan hjelpe dersom det er laktoseintoleranse? Kan han få laktase når han er 4 år og har cøliaki? Det bli litt mange spørsmål her, men er desperat etter hjelp til vår stakkar lille gutt... Hilsen litt fortvilt mamma...

AnneB, 22. november 2020 19:10

Den glutenfrie havren kan man godt gi til cøliakibarn. Movikol er et volumøkende avføringsmiddel som jeg ikke helt forstår han får siden det var hyppige avføringen som var problemet. Mente man det var obstipasjonsdiare? Kumelkintoleranse vokser de fleste av seg og ja, ved aktiv cøliaki har de fleste en forbigående melkesukker-intoleranse som er årsaken til at man mener det bør gå noen mnd på GFD før man reintroduserer melk i kosten. Det tar tid å bli frisk av en cøliaki, og barnehager har rutine på hvordan de skal forholde seg til den glutenfrie kosten, men utover det så må man nok ha legerklæringer for å få tilpasset kost (men det varierer siker tfra barnehage til barnehage). Pottetrening etc er det ikke så farlig med, svært få voksne går med bleie og gutter kan være veldig trege med å slutte med bleier, så ikke fokuser så mye på det i denne fasen. La den glutenfrie kosten få virke, gi ham moderate mengder havre, og bruk avføringsmidler kun dersom han har forstoppelse.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 19.16

Hei, jeg har en sønn på 3 mnd som jeg fullammer. Da han var ca 2 uker fikk han nyfødtutslett, dette utviklet seg og ble verre og verre. Da han var 4 uker var han full av utslett i hele ansiktet, det var rødt og nuppete og føltes ut som sandpapir. Vi har et barn på 9 år med cøliaki, og i ren desperasjon kuttet jeg ut gluten fra min kost. I løpet av noen dager ble babyen helt fin igjen. Jeg gikk en uke uten gluten for så å spiste gluten igjen, da fikk sønnen min utslett i ansiktet. Dette har jeg prøvd 5 ganger til sammen, med ca 1 ukers opphold mellom hver gang jeg har spist gluten, og sønnen min har alltid fått utslett i ansiktet dagen etter mitt gluteninntak. Nå har jeg vært ca 3 uker uten gluten, og huden hans har vært helt fin. Hva tenker du om dette, kan babyen være sensitiv for gluten eller er dette et tegn på cøliaki? Når burde vi eventuelt teste han for cøliaki?

Marianne, 18. november 2020 18:31

Veldig interessant, og takk for at du forteller oss det. Nei dette er ikke kjent og jeg har ingen forklaring. Jeg antar du har blitt undersøkt og at du ikke har cøliaki. Det er ingen umiddelbar forklaring på fenomenen og i utgangspunktet skulle det være veldig små glutenpeptider som kom over til barnet via brystmelken, og utslettet du beskriver fremstår mer som et allergisk/atopisk utslett som ikke har noen sammenheng med cøliaki. Du får nok bare fortsette på GFD som din datter så slipper du iallfall det problemet.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.25

Hei! Jeg lurer på om det er slik at de med cøliaki sliter med opptak av blant annet næringsstoffer og annet fra mat og medesiner som taes opp i tarmen? Det har seg nemlig slik at jeg har gått på p-piller og mini piller, og begge ganger blitt ufrivillig gravid grunnet for lavt innhold av prevansjonen har blitt tatt opp i kroppen og derfor har jeg ikke vært tilstrekkelig beskyttet. Har dere vært borti dette før? Jeg har for øvrig byttet til p stav for å hindre repetisjon av dette. Men legen min har aldri vært borte i denne problemstillingen før. Om det virkelig er slik at de med cøliaki eller andre mage/tarm sykdommer har dårligere effekt av medisiner som tas opp gjennom fordøyelsen, burde vel legene kunne noe om dette?

Nicoline, 18. november 2020 10:40

Ubehaandlet cøliaki (før du fikk vite at du hadde cøliaki eller om du spiser gluten likevel) påvirker evnen til å absorbere bl.a. østrogenene fra p-piller og progesteron fra mini-pillen. Det er godt kjent, og en konsekvens av tarmens reaksjon på gluten. Dersom du ble ufrivillig gravid på prevensjon mens du hadde cøliakiaktivitet så er dette nesten å forvente og en klassisk advarsel vi pleier å snakke om ved ungdomstreff da det alltid er noen som ikke vil spise glutenfritt selvom de vet de har cøliaki.

Legers kunnskapsnivå varierer, en lege kan ikke være spesialist på alt, selvom vi som pasienter skulle ønske de var det.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.00

Hei. Jeg har en sønn på 10 måneder som fikk påvist anemi og jernmangel (verdier B-Hemoglobin 9,1 ref.område 11,0 - 14,0 - B-Trombocytter 626 * ref.om 150 - 600- MCH 21 ref.om 23 - 29 - S-Ferritin 10 ref.om 15 - 140 - S-Jern 3,6 ref.om 5,0 - 28,0 - S-Jernbindingskap.86 * ref.om 49 - 83 S-Jernmetning 4 *Ref.om 15 - 57 S-IgE 19 *Ref.om [15 Nøttepanel 1 POS * Ref.om NEG f17 Hasselnøtt 0,49*Ref.om[0,35 f20 Mandel 0,69* Ref.om[0,35 S-Anti-Deam glia IgG 8 *Ref.om[7 S-Anti-tTG IgA [1 Ref.om[7 Vi er urolige og forvirret. Det virker ikke som at legen har så mye erfaring ang. dette. Vi har fått beskjed om at han skal starte med jerntilskudd, og at han muligens har cøliaki og at vi derfor skal holde oss unna gluten. Det strider imot det jeg leser overalt. Det jeg også lurer på er om jerntilskuddet vil bli tatt opp av tarmen som følge av at den er syk? Og hva er konsekvensen om den ikke gjør det? Han har hatt diare lign. avføring i 3 uker, slimete. Kommer ca. 8 + ganger i døgnet og som regel raskt etter matinntak. (Før var det normalt for han 1 gang i døgnet eller hver andre dag, normal konsistens), han er også blitt blek. Han har spist normalt, barnegrøt tilsatt jern fra 6.mnd, grovbrød, leverpostei, babyglass, egg osv. Vi synes det er vanskelig å vite hvordan angripe dette. Det som gjør det ekstra vanskelig er at vi skal ut på en lang reise førstkommende lørdag og i utganspunktet tilbake i februar. Dette føles ut som for lang tid til vi får stilt en diagnose, er det potensielt farlig å vente så lenge? Og er det sannsynlig at jernmiksturen vil bli tatt opp i tarmen? Vi har tilgang på leger dit vi skal, men det er ikke ideelt å få stilt en evt. diagnose der kanskje. Vi vurderer å utsette det 1 uke om det er mulig, men er det noe man kan gjøre ang. test i løpet av den tiden? Vi ønsker naturligvis ikke å sette han i fare mtp hans helse. Men vi har ikke fått informasjon eller kunnskap om hvor farlig dette evt. er.

Maria R, 11. november 2020 08:51

Vanligvis så skal han spise normalt glutenholdig mat til alle prøver er tatt. Men dere skal på en lang reise til den andre siden av jorden og er ikke forventet tibake på flere måneder. Da får man et dielemma, enten diagnostiseres han der dere skal, om det går. Han må nok biopsieres i narkose og det kan ta tid å få til, så det er lite sannsynlig at han blir tatt før dere reiser. Alternativet er at han henvises til lege der dere skal, og at han diagnostiseres der dere skal. Er man helt i skvis, så må man nesten bare sette barnet på glutenfri kost og så ta dette opp til fornyet vurdering når dere er tilbake. Det er potensielt farlig å la en såpass liten gutt utvikle cøliakidiare, da såpass små barn sliter med å holde blodtrykket oppe ved væsketap/diare, og da kan det gå galt. Ikke lett avgjørelse å ta, så dere får vurdere hva som er viktigest.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.58

Hei! Som nydiagnostisert cøliaker for 16 år siden ble jeg anbefalt å kutte ut melk og melkeprodukter i en periode, for så å gradvis innføre det i kosten igjen. Fulgte dette rådet, og innførte det igjen etter 3-4 mnd. Magen var kranglete i minst 15 år før jeg fikk cøliakidiagnosen, og hadde et håp om bedring da jeg begynte på streng glutenfri kost. Ble bedre, men har også IBS, og den har fått "skylden" for mine mageproblemer de senere år. Har nå funnet ut at mine symptomer stemmer overens med laktoseintoleranse, men er ikke veldig motivert for å gå over til laktoseredusert kost uten nærmere utredning hos lege. Begynner derfor her med å spørre om det er mulig at eventuell laktoseintoleranse i forbindelse med cøliaki kan vedvare selv etter mange år på glutenfri kost? Og om man kan utvikle laktoseintoleranse som voksen uavhengig av om man har cøliaki eller ikke? Mvh Heidi

Heidi, 10. november 2020 16:22

Ja noen cøliakere får ikke tilstrekkelig normalisering av tarmen til at det melkesukkernedbrytende enzymet: laktase, kommer tilbake og da har de en vedvarende laktoseintoleranse (doseavhengig plager). Men IBS har også det i seg at man uforutsigbart reagerer på melkeprodukter, uten at det er laktoseintoleranse som gjør det. Men det er bare å prøve med laktosereduserte produkter.

Trond S. Halstensen, 11. november 2020 19.40

Hei. Det er snart tre år siden jeg fikk cøliakidiagnose med helt flat tynntarm i en alder av 71 år. Jeg ble bedre med glutenfri kost, men tålte plutselig ikke havre, mandler, epler og skarpe krydder. Brukte laktosefrie melkeprodukter. I mai i år ble jeg plutselig dårlig konstant i magen. Prøver og gastroskopi viste ikke noe, så jeg begynte på Lav FodMap kost i tolv uker, men ble bare verre og fikk tidvis utslett i ansiktet som hudlegen sa var en type elveblest. Legen sa at jeg måtte finne ut selv hva jeg ikke tålte ved å utelukke en og en matsort av gangen. Jeg startet med å ta vekk laktosefrie melkeprodukter i tre uker og ble mot slutten noe bedre, så jeg provoserte med en dose melk igjen og ble straks verre. Tok bort egg og ble litt bedre. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. Jeg spiser jo mye grønnsaker, fisk og kjøtt, men blir ikke ordentlig mett. Blir dette et ufullstendig kosthold? Jeg tar multivitamin og d-vitamin i tillegg. Går jeg fram på riktig måte?

Wenche, 3. november 2020 20:19

Det kan virke som du har utviklet en klassisk matvareintoleranse, og den kan man i en viss grad diagnostisere via blodprøver. Jeg ser klart at du kunne ha fått problemer med FODMAP-karbohydrater, men dersom det ikke hjalp med en streng FODMAP-fri diet i flere uker så var/er det neppe det. Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene. At du reagerer på egg og melk er muligens ikke så uvanlig da det er mange som reagerer på disse matvarene. Slik du beskriver kosten din så fremstår den ikke ensidig i det hele tatt, men er du i tvil burde du kontakte en klinisk ernæringsfysiolog som kunne gå igjennom kosten din og gi deg råd om hvordan den evnt. burde endres. Jeg forundrer meg over noe du skrev, at du: "Tåler ikke brød med frø og korn, og lever på lys melblanding i brødene". Jeg håper vi snakker om glutenfrie frø/korn (?) og lyse, glutenfrie melblndinger. Brøderstatningene har oftest ikke den samme næringsverdien som de brødene de erstatter, de ineholder mer hurtigabsorberende karbohydrater, noe som kan gi økt sultfølelse, og de mangler mye B-vitaminer og jern, men vi har andre kilder til dette i kostholdet så noen mangeltilstand er det vanskelig å se at du burde få. 

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 19.08

Er veldig ofte dårlig og føler at jeg ikke må få i meg kornprodukter ellers blir jeg dårlig. Genfeil påvist i blodprøve fra min fastlege i går. Hva skal jeg gjøre? 

Camilla, 3. november 2020 13:51

Kjære Camilla,

Det er veldig vanskelig å vite hva man har funnet hos deg, om de har funnet ut at du har genet som gjør at du kan ha cøliaki. Dersom det er det man har funnet (vevstypen/genet som er forbundet med cøliaki) så kan du slappe av, det har 25-30% av oss andre også. Det sier bare at du kan ha/få cøliaki. Skal du finne ut om det er en cøliaki som gjør at du ikke tåler kornprodukter, så må du ta noen andre cøliakiprøver og du må spise mat som inneholder hvetemel. Så er du cøliakisyk, skal man kunne diagnostisere cøliakien din. Men ta dette opp med legen din så kan dere sammen finne ut av det. Vanligvis må man spise 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker skal man ha håp om å (re)aktivere en cøliaki som lar seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.44

Hei, jeg er 26 år, og for rett under en uke siden fikk jeg vite at jeg har cøliaki. Jeg skal på et startkurs for cøliakere, men det er ikke før i desember. Dermed har jeg noen spørsmål. 1. Jeg kuttet straks ut all gluten, men føler jeg har mer magesmerter nå enn før jeg fikk vite at jeg har cøliaki. Jeg tenker at dette kan være pga jeg har blitt mer oppmerksom på magesmertene, men lurer fortsatt på om det kan være noe annet som kan være årsaken? 2. Jeg fikk sterke magesmerter som kom og gikk i periodevis etter en kort antibiotikakur i vår, og det var pga de magesmertene at jeg gikk til legen og fikk vite at jeg har cøliaki. Dermed har tanken slått meg om antibiotikabehandling kan ha vært delvis årsaken til at jeg har fått cøliaki? Resultatene fra blodprøvene og gastroskopi undersøkelse er: s-anti-tTG-IgA på 22 (normal [ 7) s-anti-deamidert-Gliadin-IgG på 9 (normal [ 7) Biopsier fra duodenum bekrefter subtotal totteatrofi og kronisk betennelse forenlig med cøliaki i Marsh grad 3C. Beklager at dette ble langt.

Thea, 1. november 2020 17:26

Muligens er hendelsesforløpet  litt anderledes. Selvom det diskuteres om mange antibiotikakurer i barneårene kan bidrar til en cølikaiutvikling, er det ikke kjent at en kort antibiotikakurer direkte utløser en cøliaki. Derimot er det mulig du utviklet en antibiotika indusert irritabel tykktarmskatar (IBS), som ga deg luftsmerter (kolikk) som fikk deg til legen. Siden du hadde mageplager ble det tatt blodprøver mhp cøliaki, og cøliakien din ble diagnostisert. Men muligens er/var ikke cøliakien din årsaken til magesmertene. Du fikk din cøliaki tilfeldigvis oppdaget da man søkte etter årsaken til dine mageplager. Dette ville også forklart hvorfor magesmertene ikke er blitt borte på glutenfri diet, det er en annen årsak til plagene dine. Om det er en IBS så burde en FODMAP-redusert-fri diet hjelpe deg (må spises i en 10 dagerstid før du kan vurdere om det hjelper). Hjelper ikke en slik glutenfri + FODMAP fri diet bør du ta dette opp med legen din. Det er mange årsaker til magesmerter.

Trond S. Halstensen, 04. november 2020 18.26

Hei. Bra foredrag i Tromsø 14.okt. Mye nyttig info og mye som falt på plass. Fikk påvist cøliaki mars 2020 og har ikke spist gluten bevist siden. Ble fort kvitt "kaos/tåke" i hodet og tåle mere lyd og støy. Kunne ha radio på og ungene kunne støye mere. Men plages enda med ubahag innimellom, føler meg uvell, er kvalm, får frysninger, opplever nummenhet og lignende. Mye falt på plass etter foredraget ditt og ting ta ta tid. Blidprøvene mine er beg å stige samte men sikkert, men lav D- vitaminmangel. Lise ba meg om å kanskje teste hveteallergi. Innimellom, når ubehaget dukker opp, stiger pulsen plutselig... så mitt spørsmå er: Er det andre ting jeg kan be fastlegen min sjekke ut, eller må jeg bare ta tida til hjelp siden jeg har gått med lavt energinivå og onter i 15-16 år..? Men alt i alt er livet blitt mye bedre og mange onter er forsvunnet. 

Ann-Tone, 23. oktober 2020 12:25

Takk for tilbakemeldingen. Det var fint å få snakket med dere i Tromsø. Du har "nettopp" fått diagnosen og har ikke spist GFD så lenge, så du har nok fortsatt aktivitet i din tarmcøliaki. Det tar lang tid på GFD å normalisere tarmen, noen vil si at voksendiagnostiserte cøliakere må forvente å bruke 2-4 år før de føler seg normalisert. Men ser vi på internasjonale undersøkelser så tar det optill 12 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere har fått en helt normal tynntarm (Finske studier), så dette kan ta tid. Desto eldre man er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere tarmen er, desto lengere tid tar det å bli helt frisk. Så smør deg med tålmodighet og ta vitamintilskudd (inkludert D-vitamin og Zink). Du vil nok merke at ting blir bedre, men det kan ta litt tid før du er "normalisert".

Trond S. Halstensen, 28. oktober 2020 18.30

Hei!

Jeg har i 7 år slitt med smerter nederst i tarmen og antok først at dette var fra livmor, men det ble avkreftet. Konkluderte selv med at jeg sikkert har IBS. De siste 3 årene har jeg slitt grusomt mye med luft smerter og er ganske oppblåst i øvredel av magen. Jeg har veldig lett forhøyet antistoff på cøliakiblodprøven... Legen min mener da at jeg har cøliaki og burde starte med glutenfri kost. Jeg klarer ikke å finne noe som helst sammenheng til at jeg blir dårlig når jeg spiser gluten, og vil jo helst forsette å spise som normalt... Spørsmålet mitt her er jo egentlig om det mest sannsynlig er cøliaki jeg har? Eller om blodprøvene kan være lett forhøyet av andre årsaker? Påforhånd, takk for svar :)

Caroline, 16. oktober 2020 12:02

At cøliakiprøvene er lett forhøyet (IgA mot tTG/TG2?) kan nok tyde på en cøliaki, men det er ikke nok til å diagnostisere deg, da må man også ha cøliaki-forandringer på tynntarmsprøvene (biopsi), og det igjen forutsetter at man spiser endel gluten (2 ganger om dagen eller 2 brødskiver pr dag). Alternativt så er dine plager hovedsaklig pga for mye FODMAP-karbohydrater i kosten og en irritabel tykktarmssyndrom (IBS), og det behandles med FODMAP redusert kost (står mye om dette på nettet), det pleier å bedre plagen til 70% av de med IBS. En glutenfri kost uten bedre diagnostiske tegn på cøliaki pleier å rote det til, så da vil jeg heller anbefale å fremprovosere mer cøliaki med å spise mer glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 21. oktober 2020 18.25

Jente 13 år, med mye ubehag i mage og har et snevert kosthold.Har cøliaki, laktose og har irritabel tarm.Hun går så fort tom for energi og spiser mye...Hun bør ikke gå opp mer i vekt nå.Hun trener hver dag og er veldig aktiv med håndball og fotball..Tips til mat?

Kts, 15. oktober 2020 23:14

Hun bør kanskje prøve seg på lavFODMAP-dietten. Mange med cøliaki og laktoseintoleranse har irritabel tarm (IBS), og kan ha stor nytte av denne dietten som er anerkjent av helsepersonell og mye brukt ved IBS-relaterte plager.

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) er ulike tungt fordøyelige karbohydrater som kan være vanskelig å bryte ned og ta opp i tynntarmen. Derfor går den videre ned i tykktarmen der den er mat for tarmfloraen som blant annet produserer gasser og gir økte symptomer hos personer med irritabel tarm.  

Det er veldig omfattende å gjennomgå alt om FODMAP i dette forumet, derfor vil jeg anbefale at dere kontakter ernæringsfysiolog med kunnskap om dietten og/eller setter dere inn i stoffet på egen hånd. Helse Bergen har mye god og nyttig informasjon på nettsidene sine: https://helse-bergen.hn.nhn.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonelle-mage-tarmsykdommer/lavfodmap-mat-ved-ibs

Flott at hun er aktiv, men det er ikke lett å tipse om mat til en ungdom som både har et snevert kosthold og mageproblemer. Nå vet jeg jo ikke hva hun spiser eller ikke spiser, men anbefaler at hun unngår mest mulig ferdigmat (ultraprosessert mat) da mange med IBS reagerer på dette. Det er heller ikke «bra mat» med hensyn til å «reparere tarmen». Frukt, grønnsaker og bær (som er IBS-vennlige), rent kjøtt og fisk, ris og glutenfri pasta er grei mat. Lag kjøleskapsgrøt (hvis hun tåler havre, de fleste tåler litt hvis den ikke er rå) og stek brødskivevafler eller bak selv til matpakka. Du finner oppskrift på nettsidene våre eller du kan få de tilsendt ved å sende en e-post. Reduser mengden brus/lettbrus, snacks og godterier. Det kan være problematisk for en med IBS, og det er i hvert fall ikke sunt. Lykke til 😊

Lise Friis Pedersen, 21. oktober 2020 18.00

Hei! Jeg har cøliaki og har det siste året opplevd å få angioødem i ansiktet flere ganger. Kan det ha noen sammenheng med cøliakien?

Lene, 14. oktober 2020 10:37

Nei, neppe sammenheng med din behandlete cøliaki, direkte. Mange årsaker til angioødem primært allergi, men også mangel på C1q-inhibitor (kontrollerer complementkaskaden). Håper de finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 15. oktober 2020 19.23

Har pleid å ta influensavaksinen. Er vi med cøliaki i gruppen som har rett til å få vaksinen i år? Ser at den britiske cøliakiforeningen skriver på sine nettsider om influensavaksine til de med cøliaki (generelt, ikke koronaspesifikt): «Because of the risk of hyposplenism, flu vaccination is also recommended by the Department of Health.» Kilde: https://www.coeliac.org.uk/information-and-support/coeliac-disease/once-diagnosed/check-ups-and-vaccinations/

Britt, 12 oktober 2020 21:52

Voksendiagnostiserte cøliakere kan ha atrofi av milten (liten milt = dårligere immunforsvar), men dette er ikke kjent å gi en dårligere immunreaksjon på influensa eller Covid-19, selvom det gir dårligere beskyttelse mot pneumokokkbakteriens blodforgiftende egenskaper (sepsis). Men ta influensavaksinen når den blir tilgjengelig for alle, uansett.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 19.04

Hei, Jeg tilhører en familie med mange cøliakere. Vi har også refluks. Min bror døde av spiserørskreft forholdsvis ung. Selv er jeg blitt operert (brokket) for å forebygge spiserørskreft, da medikamentell behandling hadde liten effekt på den tiden.( Var da 40 år) Mine barn har også refluksutfordringer og bruker forebyggende medisin mot sår i spiserøret. ( Det ble konstantert sårdannelser i spiserøret da de fikk diagnosen cøliaki som ungdommer. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg tidligere i år mener å huske at jeg hørte på en videokonferanse med deg, i regi av ncf, hvor det ble nevnt at 4 % av cøliakerne kan få / får spiserørskreft, men at man ikke kjenner årsaken til det. Det var totalt ukjent for meg! Jeg ble litt urolig av det, og har forsøkt og ikke tenke mer på det, dvs om jeg og min familie (slekt) kan være i en slik risikogruppe. Selv er jeg godt voksen, nær 70 år og har blitt fulgt svært godt opp av fastlege og spesialister. Men det er dessverre slik at det gjelder kun meg. De andre familemedlemmene blir ikke fulgt opp slik jeg gjør, med faste intervaller for gastroskopi mm. Avslutningsvis vil jeg si at vi alle er, eller har vært i fulltidsjobber og lever gode liv, selv om tretthet/ utmattelse i perioder har vært og er en stor utfordring. Det jeg ønsker er at mine barn/ slektninger skal bli tatt på alvor, bli fulgt opp på en like god måte som meg. Dvs at man blir tatt på alvor når man sier at man er litt engstelig for spiserøret, om det har kommet nye sår osv. De blir møtt med at deres blodprøver er fine og at man da ikke finner grunn til å følge opp med gastroskopiundersøkelser med gjevne mellomrom. Jeg har tatt gastroskopi hvert 6. år fra jeg var 37 år og fikk diagnosen cøliaki og hadde sårdannelser på spiserøret. Svært takknemlig for gode råd om hvordan man skal få fastleger til å forstå våre familiære utfordringer i forhold til dette med sårdannelser på spiserøret.

Anne, 9.oktober 2020 06:46

Takk for innlegget. Så vidt jeg vet er det ingen som vet årsaken til at man finner en økt forekomst av spiserørskreft hos cøliakere på GFD. Dersom man har tidlig sårdannelse og man ved gastroskopi ikke finner endringer av cellene i spiserøret (Barret) så er det ikke så stor risiko for spiserørskreft. Men ved en såkalt Barret øsofagus har man i seg selv økt riskiko for å utvikle spiserørskreft og skal inn i et eget overvåkningsprogram. Er man redd for dette så må det kommuniseres til legen, ikke at cøliakien gir økt risiko for sår som igjen kan gi økt risiko for kreft, for det har vi ikke gode nok data på. Det er vel ikke 4% av cøliakerene som kan få spiserørskreft, det er 4 ganger høyere risiko for å få det, men siden dette er en sjelden kreftform (i forhold til mange andre former) så blir det ikke så mange, men det er en økt risiko som man ikke vet hva skyldes.

Trond S. Halstensen, 14. oktober 2020 18.03